rettferdiggjøre
Betydning og eksempler
verb
Frita noen for skyld eller bevise at noen er uskyldig.
- Vitnene bidro til å rettferdiggjøre den anklagede.
verb
Vise at noe er berettiget, eller forsvare eller unnskylde det.
- Han mente at en urettferdighet ikke rettferdiggjør en annen.
verb
I religiøst språk: gi syndsforlatelse og del i det evige liv.
- I forkynnelsen blir mennesket rettferdiggjort ved tro.
Bøyning av rettferdiggjøre
- verb · infinitiv
- rettferdiggjøre
- verb · presens
- rettferdiggjør
- verb · infinitiv, passiv
- rettferdiggjøres
- verb · presens, passiv
- rettferdiggjøres
- verb · preteritum
- rettferdiggjorde
- verb · perfektum partisipp
- rettferdiggjort
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- rettferdiggjort
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- rettferdiggjort
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- rettferdiggjorte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- rettferdiggjorte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- rettferdiggjørende
- verb · imperativ
- rettferdiggjør
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «rettferdiggjøre». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.