Ordliste > r > rettskaffenhet
rettskaffenhet
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun er kjent for sin rettskaffenhet.
En rettskaffenhet som ikke kan sammenlignes med noen annen.
Substantiv
Grunnform: rettskaffenhet
- rettskaffenhet (ubestemt entall)
- rettskaffenheten (bestemt entall)
- rettskaffenheter (ubestemt flertall)
- rettskaffenhetene (bestemt flertall)
- rettskaffenheterne (bestemt flertall)
- Kvaliteten av å være moralsk hederlig og rettferdig; integritet. Det innebærer å ha en sterk sans for hva som er rett og galt, og å handle i samsvar med denne sansen.
Hun er kjent for sin rettskaffenhet.
Rettskaffenheten hennes er beundringsverdig.
De har vist flere eksempler på rettskaffenheter.
Rettskaffenheterne deres er godt dokumentert.
Rettskaffenhetene til de to lederne er ikke til å sammenligne.
Rettskaffenheten til lederen er utenkelig.
Det finnes mange rettskaffenheter i denne verden.
En rettskaffenhet som ikke kan sammenlignes med noen annen.
