
Substantiv i ubestemt form, entall.
Retten til å krenke eller overtrede noens rettigheter.
Substantiv
Grunnform: rettskrenke
Det finnes flere rettskrenker i samfunnet.
Retten til å krenke eller overtrede noens rettigheter.
Rettskrenkene ble undersøkt av myndighetene.
Rettskrenket ble diskutert i retten.