
Substantiv i ubestemt form, entall.
Retten til å krenke eller overtrede noens rettigheter.
Substantiv
Grunnform: rettskrenke
Retten til å krenke eller overtrede noens rettigheter.
Rettskrenket ble diskutert i retten.
Det finnes flere rettskrenker i samfunnet.
Rettskrenkene ble undersøkt av myndighetene.
















