rigle
Betydning og eksempler
verb
Stå eller bevege seg ustøtt, som når noe vakler eller rugger.
- Den løse stolen riglet da hun satte seg på den.
Bøyning av rigle
- verb · infinitiv
- rigle
- verb · presens
- rigler
- verb · infinitiv, passiv
- rigles
- verb · presens, passiv
- rigles
- verb · preteritum
- rigla / riglet
- verb · perfektum partisipp
- rigla / riglet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- rigla / riglet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- rigla / riglet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- rigla / riglete / riglede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- rigla / riglete / riglede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- riglende
- verb · imperativ
- rigl / rigle
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «rigle». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.