riktig
Betydning og eksempler
adjektiv
Som stemmer med fakta, regler eller det som er korrekt; feilfri eller uklanderlig.
- Hun fant det riktige svaret på oppgaven.
adjektiv
I høy grad eller fullt ut; brukt som forsterkende adverb.
- De ble riktig gode venner etter å ha jobbet sammen.
adjektiv
Akkurat eller nettopp; brukt som adverb.
- Det var riktig det jeg trengte etter en lang dag.
adjektiv
Som sisteledd i sammensetninger: som passer til eller samsvarer med det som førsteleddet angir.
- Hun valgte en tidsriktig jakke til antrekket.
Bøyning av riktig
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- riktig
- positiv, flertall
- riktige
- positiv, bestemt, entall
- riktige
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- riktig
- Ordform
- riktigere
- ubestemt
- riktigst
- bestemt
- riktigste
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «riktig». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.