rim

Denne ordformen har flere mulige opphav: rim og rime. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av rim

1. substantiv

   Et lag av små iskrystaller på kalde overflater.

   • Det lå rim på gresset da vi gikk ut tidlig om morgenen.

2. substantiv

   Et vers eller en strofe med enderim.

   • Barna lærte et rim om en katt som jaktet på en mus.

3. substantiv

   Lydlig overensstemmelse mellom to eller flere ord, som enderim eller bokstavrim.

   • I diktet skapte enderim mellom «sol» og «stol» en tydelig rytme.

4. substantiv

   Et ord som danner rim med et annet ord.

   • Hun lette etter et rim på «ansikt» til diktet sitt.

Bøyning av rim

entall, ubestemt

rim

entall, bestemt

rimen / rimet

flertall, ubestemt

rimer / rim

flertall, bestemt

rimene / rima

rim er en bøyningsform av rime.

Betydninger av rime

1. verb · imperativ

   Danne seg rim på en overflate.

   • Det rimet på bilrutene i løpet av natten.

2. verb · imperativ

   Lage ord eller vers som har like eller lydmessig samsvarende endelser.

   • Barna prøvde å rime på ordet «katt».

3. verb · imperativ

   Stemme overens eller passe sammen.

   • Forklaringen hans rimer ikke med det han sa tidligere.

Bøyning av rime

verb · infinitiv

rime

verb · presens

rimer

verb · infinitiv, passiv

rimes

verb · presens, passiv

rimes

verb · preteritum

rima / rimet / rimte

verb · perfektum partisipp

rima / rimet / rimt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

rima / rimet / rimt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

rima / rimet / rimt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

rima / rimete / rimede / rimte

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

rima / rimete / rimede / rimte

verb · adjektiv, presens partisipp

rimende

verb · imperativ

rim

Oppdatert 2026-10-13.