ringle
Betydning og eksempler
verb
Klinge eller klirre; også brukt adjektivisk om noe som lager en slik lyd.
- Bjellene ringlet svakt da hesten gikk forbi.
substantiv
Et leketøy som kan ristes slik at det lager en klirrende lyd.
- Babyen ristet på en ringle og lo av lyden.
Bøyning av ringle
- verb · infinitiv
- ringle
- verb · presens
- ringler
- verb · infinitiv, passiv
- ringles
- verb · presens, passiv
- ringles
- verb · preteritum
- ringla / ringlet
- verb · perfektum partisipp
- ringla / ringlet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- ringla / ringlet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- ringla / ringlet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- ringla / ringlete / ringlede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- ringla / ringlete / ringlede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- ringlende
- verb · imperativ
- ringl / ringle
- entall, ubestemt
- ringle
- entall, bestemt
- ringlen / ringla
- flertall, ubestemt
- ringler
- flertall, bestemt
- ringlene
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «ringle». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.