ripa

ripa er en bøyningsform av ripe.

Betydning og eksempler

1. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Lage en smal skrape eller rift i en overflate, eller tegne med noe spisst.

   • Hun ripet et mønster i den myke overflaten med en nål.

2. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Gni eller dra noe mot en overflate slik at det rives eller skraper, som når en fyrstikk rives mot en ru flate.

   • Han ripet fyrstikken mot esken, men den tok ikke fyr.

3. substantiv · entall, bestemt

   Den øverste kanten på siden av en båt.

   • Bølgene slo over ripa da båten kom ut i grov sjø.

4. substantiv · entall, bestemt

   En smal skrape eller stripe i en overflate.

   • Bordplata hadde fått flere riper etter at en nøkkel ble dratt over den.

Bøyning av ripe

verb · infinitiv

ripe

verb · presens

riper

verb · infinitiv, passiv

ripes

verb · presens, passiv

ripes

verb · preteritum

ripa / ripet / ripte

verb · perfektum partisipp

ripa / ripet / ript

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

ripa / ripet / ript

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

ripa / ripet / ript

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

ripa / ripete / ripede / ripte

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

ripa / ripete / ripede / ripte

verb · adjektiv, presens partisipp

ripende

verb · imperativ

rip

entall, ubestemt

ripe

entall, bestemt

ripen / ripa

flertall, ubestemt

riper

flertall, bestemt

ripene

Oppdatert 2026-10-13.