rite
Betydning og eksempler
verb
Risse eller tegne streker eller figurer, eller skrive ved å forme tegn.
- Hun rita navnet sitt inn i treverket med en spiss kniv.
substantiv
Religiøs skikk eller seremoni.
- Familien samlet seg til en rite før høytiden begynte.
Bøyning av rite
- verb · infinitiv
- rite
- verb · presens
- riter
- verb · infinitiv, passiv
- rites
- verb · presens, passiv
- rites
- verb · preteritum
- rita / ritet
- verb · perfektum partisipp
- rita / ritet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- rita / ritet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- rita / ritet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- rita / ritete / ritede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- rita / ritete / ritede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- ritende
- verb · imperativ
- rit
- entall, ubestemt
- rite
- entall, bestemt
- riten
- flertall, ubestemt
- riter
- flertall, bestemt
- ritene
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «rite». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.