Ordliste > r > rivalisering
rivaliseringen
Substantiv i bestemt form, entall.
Rivaliseringa mellom de to lagene var intens.
Rivaliseringen mellom de to lagene var stor.
Substantiv
Grunnform: rivalisering
- rivalisering (ubestemt entall)
- rivaliseringen (bestemt entall)
- rivaliseringa (bestemt entall)
- rivaliseringer (ubestemt flertall)
- rivaliseringene (bestemt flertall)
- Rivalisering er prosessen eller tilstanden av å konkurrere mot noen eller noe, hvor minst to parter drives av ønsket om å oppnå suksess eller overlegenhet. Dette kan være i en rekke sammenhenger, som idrett, forretning eller personlige forhold.
Konfliktene mellom partene var en del av rivaliseringene.
Rivaliseringa mellom de to lagene var intens.
Det var mange rivaliseringer mellom aktørene i markedet.
Rivalisering mellom to parter kan føre til konflikt.
Rivaliseringene mellom lagene var intens.
Rivaliseringen mellom de to lagene var stor.
Det var mange rivaliseringer mellom spillerne.
Rivalisering mellom lagene var en viktig faktor.
