rokk
Denne ordformen har flere mulige opphav: rokk og rokke. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av rokk
substantiv
Redskap til å spinne tråd på.
- Hun satte seg ved rokken og begynte å spinne ull.
substantiv
Et skrøpelig kjøretøy, omtalt i overført betydning.
- Den gamle bilen var en skikkelig rokk.
substantiv
Et tett drev av sjøsprøyt eller snø i sterk vind.
- I snøværet stod vidda i et eneste rokk.
Bøyning av rokk
- entall, ubestemt
- rokk
- entall, bestemt
- rokken / rokket
- flertall, ubestemt
- rokker / rokk
- flertall, bestemt
- rokkene / rokka
rokk er en bøyningsform av rokke.
Betydninger av rokke
verb · imperativ
Flytte eller rikke på noe; bevege det litt fra stedet det står.
- Vi prøvde å rokke den tunge steinen, men den lå helt fast.
verb · imperativ
Svekke eller undergrave grunnlaget for noe, eller få noen til å endre en fast overbevisning.
- Ingen av spørsmålene klarte å rokke ved hennes overbevisning.
Bøyning av rokke
- verb · infinitiv
- rokke
- verb · presens
- rokker
- verb · infinitiv, passiv
- rokkes
- verb · presens, passiv
- rokkes
- verb · preteritum
- rokka / rokket
- verb · perfektum partisipp
- rokka / rokket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- rokka / rokket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- rokka / rokket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- rokka / rokkete / rokkede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- rokka / rokkete / rokkede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- rokkende
- verb · imperativ
- rokk
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «rokk». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.