rokokko
Betydning og eksempler
substantiv
En stilart med snirklete, asymmetrisk utsmykning og ornamenter som utviklet seg fra barokken.
- Stuen var innredet i rokokko, med snirklete ornamenter på møblene.
substantiv
En smaksretning innen litteratur, malerkunst og musikk omkring 1725–1770, preget av det forfinede, lette og grasiøse.
- I kunsthistorietimen lærte elevene om rokokkoen som en retning i litteratur, malerkunst og musikk.
Bøyning av rokokko
- entall, ubestemt
- rokokko
- entall, bestemt
- rokokkoen
- flertall, ubestemt
- rokokkoer
- flertall, bestemt
- rokokkoene
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «rokokko». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.