rom
Denne ordformen har flere mulige opphav: rom og romme. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av rom
substantiv
Brennevin framstilt av saft fra sukkerrør.
- Hun tilsatte litt rom i desserten.
substantiv
Person som tilhører en tradisjonelt omreisende folkegruppe med opprinnelse i India og romanes som språk, til forskjell fra romanifolk.
- Hun fortalte at naboen hennes er rom.
substantiv
Del av en bygning som er avgrenset av vegger, gulv og tak; værelse.
- De satte et skrivebord inn i arbeidsrommet.
substantiv
Mer eller mindre atskilt del av en større beholder; avdeling.
- Hun la verktøyet i et eget rom i kista.
substantiv
Del av en virksomhet eller et kunnskapsområde; felt, sektor eller sfære.
- Diskusjonen om personvern hører hjemme i det offentlige rom.
substantiv
Utstrekning i tre dimensjoner eller plass som er tilgjengelig for noe.
- Det var nok rom i bussen til alle passasjerene.
substantiv
Plass for følelser eller tanker.
- Hun ga også andres bekymringer rom.
substantiv
Universet, brukt i bestemt form entall.
- Astronautene så stjernene langt ute i rommet.
substantiv
I en robåt: del foran, mellom eller bak toftene, med plass til ett par årer.
- Årene lå i halvrommet mellom toftene.
adjektiv
Rommelig, vid eller lang.
- De valgte romme sko som ikke klemte tærne.
adjektiv
Brukt som adverb: godt og vel.
- Det kom romt hundre besøkende til arrangementet.
adjektiv
Åpen.
- Båten kom ut på rom sjø.
adjektiv
Om vind: som er lett å seile i.
- De seilte videre i rom vind.
Bøyning av rom
- entall, ubestemt
- rom
- entall, bestemt
- rommen / romen / rommet
- flertall, ubestemt
- rommer / romer / rom
- flertall, bestemt
- rommene / romene / romma
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- rom
- positiv, flertall
- romme
- positiv, bestemt, entall
- romme
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- romt
- Ordform
- rommere
- ubestemt
- rommest
- bestemt
- rommeste
rom er en bøyningsform av romme.
Betydninger av romme
verb · imperativ
Ha plass til noen eller noe, eller gi noen eller noe plass.
- Salen rommer mange tilhørere.
verb · imperativ
Være fylt av eller inneholde noe, også i overført betydning.
- Hodet hennes rommer mange gode ideer.
Bøyning av romme
- verb · infinitiv
- romme
- verb · presens
- rommer
- verb · infinitiv, passiv
- rommes
- verb · presens, passiv
- rommes
- verb · preteritum
- romma / rommet
- verb · perfektum partisipp
- romma / rommet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- romma / rommet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- romma / rommet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- romma / rommete / rommede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- romma / rommete / rommede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- rommende
- verb · imperativ
- rom
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «rom». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.