rubbe
Betydning og eksempler
verb
Skrubbe, gni eller skrape mot noe.
- Hun rubbet flekken av bordplaten med en klut.
verb
Gjør en skisåle ru for å gi skiene bedre feste.
- Før turen rubbet han skiene for å få bedre feste i bakken.
Bøyning av rubbe
- verb · infinitiv
- rubbe
- verb · presens
- rubber
- verb · infinitiv, passiv
- rubbes
- verb · presens, passiv
- rubbes
- verb · preteritum
- rubba / rubbet
- verb · perfektum partisipp
- rubba / rubbet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- rubba / rubbet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- rubba / rubbet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- rubba / rubbete / rubbede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- rubba / rubbete / rubbede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- rubbende
- verb · imperativ
- rubb
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «rubbe». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.