rug

Denne ordformen har flere mulige opphav: rug og ruge. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av rug

substantiv
En kornart i gressfamilien, med småaks som sitter i to rekker.
- Bonden dyrket rug på åkeren.
substantiv
Rugkorn eller mel laget av rug.
- Hun bakte knekkebrød med rug.

rug er en bøyningsform av ruge.

verb · imperativ
Ligge på egg for å holde dem varme mens ungene utvikler seg.
- Høna ruger på eggene i redet.
verb · imperativ
Ligge eller hvile trykkende over noe, konkret eller billedlig.
- Tunge skyer ruger over åsene.
verb · imperativ
Passe på eller verne om noe; også være opptatt av å holde på noe, for eksempel en hemmelighet.
- Han ruger på hemmeligheten og vil ikke fortelle den til noen.

verb · infinitiv: ruge
verb · presens: ruger
verb · infinitiv, passiv: ruges
verb · presens, passiv: ruges
verb · preteritum: ruga / ruget
verb · perfektum partisipp: ruga / ruget
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: ruga / ruget
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: ruga / ruget
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: ruga / rugete / rugede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: ruga / rugete / rugede
verb · adjektiv, presens partisipp: rugende
verb · imperativ: rug

Oppdatert 2026-10-13.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «rug». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.