ordlista.no

rund

Denne ordformen har flere mulige opphav: rund og runde. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av rund

  1. adjektiv

    Med en flat form uten hjørner, som en sirkel eller ellipse.

    • Den runde bordplaten passet akkurat på det lille bordet.
  2. adjektiv

    Med en tredimensjonal form som en kule, sylinder eller lignende.

    • Hun la de runde stokkene ved siden av hverandre.
  3. adjektiv

    Lubben eller fyldig i kroppsformen.

    • Barnet hadde runde kinn og lubne armer.
  4. adjektiv

    Bøyd eller lutende; om ryggen gjerne slik at den danner en bue og overkroppen heller framover.

    • Etter lang tid ved skrivebordet satt hun rund i ryggen.
  5. adjektiv

    Om fisk: hel, med hode, gjeller og innmat, og ikke sløyd.

    • Fiskeren la den runde fisken på isen før den ble renset.
  6. adjektiv

    Blid, omgjengelig og medgjørlig.

    • Den runde kollegaen tok gjerne en prat og hjalp til når noen spurte.
  7. adjektiv

    Som ikke støter noen eller skaper problemer; forsiktig formulert og ufarlig.

    • For å roe stemningen valgte han runde kommentarer som ingen kunne ta ille opp.
  8. adjektiv

    Om formuleringer eller talemåter: omtrentlig og ikke helt presis.

    • På spørsmål om kostnaden ga hun et rundt svar uten et nøyaktig beløp.
  9. adjektiv

    Om tall eller summer: delelig med 10 eller avrundet.

    • De ble enige om en rund sum for den brukte sykkelen.
  10. adjektiv

    Om tone: klangfull og fyldig.

    • Den runde tonen fra celloen fylte det lille rommet.
  11. adjektiv

    Om smak: fyldig.

    • Etter å ha stått og småkokt fikk sausen en rund smak.

Bøyning av rund

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
rund
positiv, flertall
runde
positiv, bestemt, entall
runde
positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
rundt
Ordform
rundere
ubestemt
rundest
bestemt
rundeste

rund er en bøyningsform av runde.

Betydninger av runde

  1. verb · imperativ

    Gjøre noe rundt eller avrundet.

    • Hun rundet av bordkantene med sandpapir.
  2. verb · imperativ

    Bevege seg i en bue rundt noe, for eksempel forbi et hinder eller en motspiller.

    • Spilleren rundet motspilleren og løp mot mål.
  3. verb · imperativ

    Passere et høyt, rundt tall eller en tallmessig grense.

    • Bedriften rundet millionen i inntekter.

Bøyning av runde

verb · infinitiv
runde
verb · presens
runder
verb · infinitiv, passiv
rundes
verb · presens, passiv
rundes
verb · preteritum
runda / rundet
verb · perfektum partisipp
runda / rundet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
runda / rundet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
runda / rundet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
runda / rundete / rundede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
runda / rundete / rundede
verb · adjektiv, presens partisipp
rundende
verb · imperativ
rund

Oppdatert 2026-10-13.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «rund». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.