rune
Betydning og eksempler
verb
Drive med trolldom eller spådomskunster.
- I fortellingen runet den gamle kvinnen over en skål med vann.
substantiv
Skrifttegn i det eldste germanske alfabetet.
- Arkeologen ristet runer inn i en liten stein.
substantiv
Tegn som tillegges magisk kraft eller brukes i trolldom.
- I eventyret tegnet hun en rune på døren for å beskytte huset.
Bøyning av rune
- verb · infinitiv
- rune
- verb · presens
- runer
- verb · infinitiv, passiv
- runes
- verb · presens, passiv
- runes
- verb · preteritum
- runa / runet
- verb · perfektum partisipp
- runa / runet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- runa / runet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- runa / runet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- runa / runete / runede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- runa / runete / runede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- runende
- verb · imperativ
- run
- entall, ubestemt
- rune
- entall, bestemt
- runen / runa
- flertall, ubestemt
- runer
- flertall, bestemt
- runene
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «rune». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.