runket
runket er en bøyningsform av runke.
Betydning og eksempler
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Om en mann: stimulere sitt eget kjønnsorgan seksuelt med hånden.
- Han runket mens han var alene.
Bøyning av runke
- verb · infinitiv
- runke
- verb · presens
- runker
- verb · infinitiv, passiv
- runkes
- verb · presens, passiv
- runkes
- verb · preteritum
- runka / runket
- verb · perfektum partisipp
- runka / runket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- runka / runket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- runka / runket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- runka / runkete / runkede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- runka / runkete / runkede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- runkende
- verb · imperativ
- runk
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «runket». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.