rush

Denne ordformen har flere mulige opphav: rush og rushe. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av rush

substantiv
Sterk tilstrømning av mennesker eller stor pågang.
- Det ble et rush av kunder i butikken rett før stengetid.
substantiv
Rushtid, en periode med særlig stor trafikk.
- Jeg unngår rushet ved å reise før trafikken blir tett.
substantiv
I idrett: et stormløp eller en sluttspurt i stor fart.
- Spilleren satte inn et rush mot mål og scoret.
substantiv
En plutselig, oppstemt og euforisk følelse.
- Hun kjente et rush av fryd da hun fikk den gode nyheten.

rush er en bøyningsform av rushe.

verb · imperativ
Skynde på noe eller sette opp farten, eller storme framover.
- De rushet gjennom vedtaket uten å drøfte alle innspillene.

verb · infinitiv: rushe
verb · presens: rusher
verb · infinitiv, passiv: rushes
verb · presens, passiv: rushes
verb · preteritum: rusha / rushet
verb · perfektum partisipp: rusha / rushet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: rusha / rushet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: rusha / rushet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: rusha / rushete / rushede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: rusha / rushete / rushede
verb · adjektiv, presens partisipp: rushende
verb · imperativ: rush

Oppdatert 2026-10-13.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «rush». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.