rutsje
Betydning og eksempler
verb
Gli eller skli raskt, ofte nedover eller utfor.
- Koffertene rutsjet ned trappa.
verb
Falle raskt i overført betydning, for eksempel til en dårligere plassering.
- Laget rutsjet nedover på resultatlista etter flere tap.
Bøyning av rutsje
- verb · infinitiv
- rutsje
- verb · presens
- rutsjer
- verb · infinitiv, passiv
- rutsjes
- verb · presens, passiv
- rutsjes
- verb · preteritum
- rutsja / rutsjet
- verb · perfektum partisipp
- rutsja / rutsjet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- rutsja / rutsjet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- rutsja / rutsjet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- rutsja / rutsjete / rutsjede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- rutsja / rutsjete / rutsjede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- rutsjende
- verb · imperativ
- rutsj / rutsje
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «rutsje». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.