ruve
Betydning og eksempler
verb
Være eller virke stor og rage opp eller fram.
- Fjellene ruver over de lave åsene i bakgrunnen.
verb
Være viktig eller ha stor betydning; i overført betydning også være en person som skiller seg markant ut.
- Romanen ruver blant verkene som har formet litteraturhistorien.
substantiv
En haug eller stabel.
- Ved døra lå det en ruve med vedkubber.
Bøyning av ruve
- verb · infinitiv
- ruve
- verb · presens
- ruver
- verb · infinitiv, passiv
- ruves
- verb · presens, passiv
- ruves
- verb · preteritum
- ruva / ruvet / ruvde
- verb · perfektum partisipp
- ruva / ruvet / ruvd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- ruva / ruvet / ruvd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- ruva / ruvet / ruvd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- ruva / ruvete / ruvede / ruvde
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- ruva / ruvete / ruvede / ruvde
- verb · adjektiv, presens partisipp
- ruvende
- verb · imperativ
- ruv
- entall, ubestemt
- ruve
- entall, bestemt
- ruven / ruva
- flertall, ubestemt
- ruver
- flertall, bestemt
- ruvene
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «ruve». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.