Ordliste > r > rygging
rygging
Substantiv i ubestemt form, entall.
Bilen utførte en rygging.
En rygging var nødvendig for å komme ut av parkeringsplassen.
Substantiv
Grunnform: rygging
- rygging (ubestemt entall)
- ryggingen (bestemt entall)
- rygginga (bestemt entall)
- rygginger (ubestemt flertall)
- ryggingene (bestemt flertall)
- Rygging er prosessen med å kjøre bakover, ofte brukt i forbindelse med biler eller annen kjøretøybevegelse. Det kan være nødvendig å rygge for å unngå hindringer, komme ut av parkeringsplasser eller å kjøre i trangt terreng.
Bilen utførte en rygging.
Rygginga var nødvendig for å komme ut av parkeringsplassen.
Det var flere rygginger før bilen kom ut.
Ryggingene var vanskelige på grunn av smal vei.
Bilene gjennomførte flere ryggingene før de kom til målet.
Ryggingen var nødvendig for å unngå hindringen.
Det var flere rygginger under kjøreturen.
En rygging var nødvendig for å komme ut av parkeringsplassen.
