ryst
ryst er en bøyningsform av ryste.
Betydning og eksempler
verb · imperativ
Skremme eller forferde noen sterkt; også gjøre noen sjokkert.
- Hun ble dypt rystet da hun hørte den triste nyheten.
verb · imperativ
Skjelve eller bevege seg kraftig fram og tilbake; få noe til å skake.
- Jordskjelvet rystet bygningene i området.
verb · imperativ
Bevege noe raskt fram og tilbake eller opp og ned.
- Han rystet på hodet for å vise at han var uenig.
Bøyning av ryste
- verb · infinitiv
- ryste
- verb · presens
- ryster
- verb · infinitiv, passiv
- rystes
- verb · presens, passiv
- rystes
- verb · preteritum
- rysta / rystet
- verb · perfektum partisipp
- rysta / rystet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- rysta / rystet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- rysta / rystet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- rysta / rystete / rystede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- rysta / rystete / rystede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- rystende
- verb · imperativ
- ryst
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «ryst». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.