sår

Denne ordformen har flere mulige opphav: sår og såre. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av sår

substantiv
Skade på hud eller slimhinne.
- Hun fikk et sår på albuen da hun falt.
substantiv
Skade på overflaten av noe.
- Bilen hadde fått et dypt sår i lakken.
substantiv
Sjelelig smerte, sorg eller pine.
- Minnet vekket et gammelt sår i henne.
adjektiv
Vond og øm, ofte med sviende smerte, for eksempel på grunn av skade eller infeksjon.
- Etter den lange turen var føttene såre.
adjektiv
Preget av sjelelig smerte, lidelse eller sorg.
- Hun kjente en sår følelse da venninnen dro.
adjektiv
Som lett blir fornærmet eller snurt.
- Han er så sår at selv en uskyldig spøk kan gjøre ham fornærmet.
adjektiv
Brukt som adverb: bittert eller smertefullt.
- Hun angret sårt på at hun hadde sagt det.
adjektiv
Brukt som adverb: i stor grad eller inderlig.
- Laget trengte sårt en seier etter flere tap.

sår er en bøyningsform av såre.

verb · imperativ
Skade noen eller noe ved å lage et sår.
- Skuddet såret elgen i beinet.
verb · imperativ
Si eller gjøre noe som får noen til å bli lei seg, eller som krenker eller fornærmer dem.
- Den spydige kommentaren såret henne dypt.

verb · infinitiv: såre
verb · presens: sårer
verb · infinitiv, passiv: såres
verb · presens, passiv: såres
verb · preteritum: såra / såret
verb · perfektum partisipp: såra / såret
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: såra / såret
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: såra / såret
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: såra / sårete / sårede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: såra / sårete / sårede
verb · adjektiv, presens partisipp: sårende
verb · imperativ: sår

Oppdatert 2026-10-13.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «sår». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.