Ordliste > s > særdrag
særdraget
Substantiv i bestemt form, entall.
Særdraget hennes er å være alltid optimistisk.
Særdraget ved denne bilen er dens unike design.
Substantiv
Grunnform: særdrag
- særdrag (ubestemt entall)
- særdraget (bestemt entall)
- særdragene (bestemt flertall)
- særdraga (bestemt flertall)
- Særdrag refererer til noe unikt eller særegent, ofte brukt i sammenheng med spesielle egenskaper eller karakteristikker. Det kan være en egenskap, en karakteristikk eller en kombinasjon av disse som gjør noe eller noen unikt.
Hun har et særdrag som gjør henne unik.
Særdraget hennes er å være alltid optimistisk.
De har flere særdrag som gjør dem spesielle.
Særdraga deres er å være alltid åpne og ærlige.
Boken beskriver særdragene ved norsk kultur.
Særdraget ved denne bilen er dens unike design.
Særdrag ved mennesker er deres evne til å lære.
Et særdrag ved denne byen er dens vakre arkitektur.
Boken beskriver menneskets mange særdragene.
Mennesker har mange særdrag som gjør dem unike.
Et særdrag ved denne byen er dens rike historie.
