særhet
Betydning og eksempler
substantiv
En uvant eller påfallende vane eller egenskap.
- Det var en særhet at hun alltid stilte skoene helt parallelt ved døra.
Bøyning av særhet
- entall, ubestemt
- særhet
- entall, bestemt
- særheta / særheten
- flertall, ubestemt
- særheter
- flertall, bestemt
- særhetene
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «særhet». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.