særmerke
Betydning og eksempler
verb
å skille noe eller noen fra andre ved en karakteristisk egenskap.
- Hva særmerker denne dialekten fra andre dialekter?
substantiv
En egenskap eller måte å være på som gjør at noe eller noen skiller seg ut; et karakteristisk tegn eller særpreg.
- Nøyaktighet er et tydelig særmerke ved arbeidet hennes.
Bøyning av særmerke
- verb · infinitiv
- særmerke
- verb · presens
- særmerker
- verb · infinitiv, passiv
- særmerkes
- verb · presens, passiv
- særmerkes
- verb · preteritum
- særmerka / særmerket
- verb · perfektum partisipp
- særmerka / særmerket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- særmerka / særmerket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- særmerka / særmerket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- særmerka / særmerkete / særmerkede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- særmerka / særmerkete / særmerkede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- særmerkende
- verb · imperativ
- særmerk
- entall, ubestemt
- særmerke
- entall, bestemt
- særmerket
- flertall, ubestemt
- særmerker
- flertall, bestemt
- særmerka / særmerkene
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «særmerke». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.