
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun har en særpregethet som gjør henne til en interessant person.
Substantiv
Grunnform: særpregethet
Hun har en særpregethet som gjør henne til en interessant person.
Særpregetheten hennes er noe som gjør henne til en unik person.
De har flere særpregetheter som gjør dem til interessante mennesker.
Særpregethetene deres er noe som gjør dem til unike mennesker.
















