særtrekk
Betydning og eksempler
substantiv
Et særpreget kjennetegn som gjør en person, gruppe eller ting forskjellig fra andre.
- Dyreartene har særtrekk som gjør det mulig å skille dem fra hverandre.
Bøyning av særtrekk
- entall, ubestemt
- særtrekk
- entall, bestemt
- særtrekket
- flertall, ubestemt
- særtrekk
- flertall, bestemt
- særtrekkene / særtrekka
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «særtrekk». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.