søke
Betydning og eksempler
verb
Lete etter noe eller noen som er borte, i et forsøk på å finne det eller dem.
- Redningsmannskapene søkte etter savnede i skogen.
verb
Lete etter eller forsøke å skaffe seg noe en ønsker eller trenger.
- Hun søkte etter en oppskrift på en enkel middag.
verb
Henvende seg til noen for å få hjelp, støtte eller noe lignende.
- Da hun ikke klarte oppgaven alene, søkte hun hjelp hos læreren.
verb
Sette kursen mot et sted eller begi seg dit.
- Båtene søkte havn da uværet nærmet seg.
verb
Sende en skriftlig anmodning om å få en stilling, et stipend eller noe lignende.
- Han søkte på en ledig stilling i kommunen.
verb
Forsøke eller prøve å gjøre noe; ha som mål å gjøre det.
- Boka søker å forklare hvordan byen har forandret seg.
verb
Bjeffe eller glamme vedvarende.
- Hunden søker vedvarende mens den står ved gjerdet.
Bøyning av søke
- verb · infinitiv
- søke
- verb · presens
- søker
- verb · infinitiv, passiv
- søkes
- verb · presens, passiv
- søkes
- verb · preteritum
- søkte
- verb · perfektum partisipp
- søkt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- søkt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- søkt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- søkte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- søkte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- søkende
- verb · imperativ
- søk
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «søke». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.