sammenheng
Betydning og eksempler
substantiv
Forbindelse mellom ting eller forhold, slik at det ene har tilknytning til eller påvirker det andre.
- Forsinkelsen sto i sammenheng med en feil i bestillingen.
substantiv
Klar og ordnet tankegang eller framstilling der ideene følger naturlig etter hverandre.
- Det var så lite sammenheng i foredraget at tilhørerne mistet tråden.
substantiv
Omgivelsene eller situasjonen noe forekommer i, og som bidrar til å gi det mening.
- Uten sammenhengen rundt sitatet var det vanskelig å forstå hva forfatteren mente.
substantiv
Måten ulike deler eller forhold er knyttet til hverandre på.
- Hun tegnet en skisse for å vise sammenhengen mellom delene i maskinen.
Bøyning av sammenheng
- entall, ubestemt
- sammenheng
- entall, bestemt
- sammenhengen
- flertall, ubestemt
- sammenhenger
- flertall, bestemt
- sammenhengene
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «sammenheng». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.