Ordliste > s > sammenkople
sammenkoblet
Verb i fortid.
De sammenkoblet systemene i går.
Vi sammenkoplet enhetene i går.
Verb
Grunnform: sammenkople
- sammenkoples (presens)
- sammenkopler (presens)
- sammenkoblet (preteritum)
- har sammenkoplet (perfektum)
- har sammenkoblet (perfektum)
- sammenkople (infinitiv)
- sammenkoplet (positiv)
- mer sammenkoplet (komparativ)
- mest sammenkoplet (superlativ)
- Sammenkople er en form av verbet som betyr å koble eller forene to eller flere elementer, ofte i en kommunikativ eller teknologisk sammenheng. Dette kan gjøres fysisk, som å koble sammen to enheter, eller digitalt, som å sammenkople data fra ulike kilder.
Å sammenkople to systemer kan være komplisert.
De sammenkoblet systemene i går.
De sammenkoplede systemene fungerer nå som en enhet.
Dette er det mest sammenkoplede systemet jeg har sett.
Jeg har sammenkoblet de to delene.
Jeg har sammenkoplet de to enhetene.
Jeg skal sammenkople de to enhetene.
Systemene er mer sammenkoplede enn før.
Systemene sammenkoples nå.
Vi sammenkopler nå de to enhetene.
Vi sammenkoplet enhetene i går.
