Ordliste > s > sanksjon
sanksjon
Substantiv i ubestemt form, entall.
En sanksjon kan være en effektiv måte å håndtere en situasjon.
En sanksjon kan være en effektiv måte å straffe en stat på.
En sanksjon kan være en straffereaksjon mot en person eller organisasjon.
En sanksjon kan være nødvendig for å håndheve loven.
Substantiv
Grunnform: sanksjon
- sanksjon (ubestemt entall)
- sanksjonen (bestemt entall)
- sanksjoner (ubestemt flertall)
- sanksjonene (bestemt flertall)
- Sanksjon refererer til tiltak eller straff som brukes for å håndheve lover eller normer, ofte i en politisk eller juridisk kontekst. Sanksjoner kan være nødvendige for å sikre at lover og regler følges, og de kan være i form av økonomiske straffer, fengselsstraffer eller andre former for straff.
En sanksjon kan være en effektiv måte å håndtere en situasjon.
En sanksjon kan være en effektiv måte å straffe en stat på.
En sanksjon kan være en straffereaksjon mot en person eller organisasjon.
En sanksjon kan være nødvendig for å håndheve loven.
Sanksjonen ble innført for å håndheve loven.
Sanksjonen ble pålagt av regjeringen.
Sanksjonen hadde stor innvirkning på økonomien.
Sanksjonen mot selskapet ble opphevet etter noen måneder.
Sanksjonene ble innført for å håndheve loven.
Sanksjonene ble pålagt av regjeringen.
Sanksjonene mot landet ble innført på grunn av menneskerettighetsbrudd.
Sanksjonene mot landet ble opphevet etter noen måneder.
Sanksjoner kan være effektive i noen tilfeller.
Sanksjoner kan være et effektivt middel for å påvirke en nasjons politikk.
Sanksjoner kan være et effektivt middel for å påvirke en stats politikk.
Sanksjoner kan være nødvendige for å håndheve loven.
