sanksjonere
Betydning og eksempler
verb
Godkjenne eller stadfeste noe som gyldig.
- Forslaget ble sanksjonert etter at alle hadde gått gjennom det.
verb
Iverksette straffetiltak mot noen, for eksempel en stat, som reaksjon på regelbrudd.
- Klubben vedtok å sanksjonere medlemmer som brøt reglene.
Bøyning av sanksjonere
- verb · infinitiv
- sanksjonere
- verb · presens
- sanksjonerer
- verb · infinitiv, passiv
- sanksjoneres
- verb · presens, passiv
- sanksjoneres
- verb · preteritum
- sanksjonerte
- verb · perfektum partisipp
- sanksjonert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- sanksjonert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- sanksjonert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- sanksjonerte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- sanksjonerte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- sanksjonerende
- verb · imperativ
- sanksjoner
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «sanksjonere». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.