sann

Denne ordformen har flere mulige opphav: sann og sanne. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av sann

adjektiv
Som stemmer med virkeligheten eller er riktig og korrekt; kan også brukes adverbielt om å snakke på en måte som stemmer med virkeligheten.
- Hun fortalte sant om det som hadde skjedd.
adjektiv
Brukes når man plutselig kommer på noe eller innser at man har glemt noe.
- Det var sant, jeg skulle jo gi deg boka!
adjektiv
Ekte eller virkelig; også om noe som fullt ut har en bestemt egenskap.
- Hun følte en sann glede over å være tilbake.
adjektiv
Brukes i forsikringer og eder for å understreke at man mener det man sier.
- Jeg skal hjelpe deg, så sant jeg heter det jeg heter.
adjektiv
Brukes til å uttrykke overraskelse.
- Nei, det er ikke sant!
adjektiv
Ærlig og oppriktig.
- Vær sann mot deg selv når du velger hva du vil gjøre.
adverb
Brukes etter et utsagn som en bekreftelse eller forsikring.
- Det er ikke så enkelt, sann.

sann er en bøyningsform av sanne.

verb · infinitiv: sanne
verb · presens: sanner
verb · infinitiv, passiv: sannes
verb · presens, passiv: sannes
verb · preteritum: sanna / sannet
verb · perfektum partisipp: sanna / sannet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: sanna / sannet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: sanna / sannet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: sanna / sannete / sannede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: sanna / sannete / sannede
verb · adjektiv, presens partisipp: sannende
verb · imperativ: sann

Oppdatert 2026-10-13.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «sann». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.