Ordliste > s > sannhetsvitne
sannhetsvitne
Substantiv i ubestemt form, entall.
En sannhetsvitne er en person som kan gi bevis for fakta i en sak.
En sannhetsvitne kan være avgjørende i en rettssak.
Et sannhetsvitne ble kalt inn for avhør.
Et sannhetsvitne kan være viktig i en rettssak.
Substantiv
Grunnform: sannhetsvitne
- sannhetsvitne (ubestemt entall)
- sannhetsvitnet (bestemt entall)
- sannhetsvitner (ubestemt flertall)
- sannhetsvidnene (bestemt flertall)
- sannhetsvitna (bestemt flertall)
- sannhetsvitnene (bestemt flertall)
- En sannhetsvitne er en person som vitner om sannheten i en rettssak eller en annen type utredning. Personen skal fortelle hva de vet om en sak, uten å ta hensyn til egeninteresser eller andre faktorer som kan påvirke deres vitnemål.
Det var flere sannhetsvitner som kom frem under rettssaken.
Det var flere sannhetsvitner som kunne bekrefte hendelsen.
En sannhetsvitne er en person som kan gi bevis for fakta i en sak.
En sannhetsvitne kan være avgjørende i en rettssak.
Et sannhetsvitne ble kalt inn for avhør.
Et sannhetsvitne kan være viktig i en rettssak.
Sannhetsvidnene ble kalt inn for å vitne i retten.
Sannhetsvidnet ble bedt om å fortelle hva han hadde sett.
Sannhetsvitna ble kalt inn for å vitne i retten.
Sannhetsvitna ble kalt inn for avhør.
Sannhetsvitnene ble avhørt av politiet.
Sannhetsvitnene ble kalt inn for å vitne i retten.
Sannhetsvitner ble kalt inn for avhør.
Sannhetsvitner er viktige i en rettssak.
Sannhetsvitner kan være viktige i en rettssak.
Sannhetsvitnet ble avhørt av politiet.
Sannhetsvitnet ble kalt inn for avhør.
