sans

Denne ordformen har flere mulige opphav: sans og sanse. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av sans

1. substantiv

   Evne til å oppfatte inntrykk gjennom syn, hørsel, følelse, lukt eller smak.

   • Luktesansen gjorde at hun merket røyk før hun så den.

2. substantiv

   Interesse for eller forståelse og skjønn innenfor et område.

   • Han har sans for musikk og legger merke til fine melodier.

3. substantiv

   Fornuft eller evne til å tenke og vurdere på en klok måte.

   • Det er ingen sans i å bruke alle sparepengene på noe de ikke trenger.

Bøyning av sans

entall, ubestemt

sans

entall, bestemt

sansen

flertall, ubestemt

sanser

flertall, bestemt

sansene

sans er en bøyningsform av sanse.

Betydninger av sanse

1. verb · imperativ

   Legge merke til eller oppfatte noe med sansene eller bevisstheten.

   • Hun sanset ikke at noen kom inn i rommet.

Bøyning av sanse

verb · infinitiv

sanse

verb · presens

sanser

verb · infinitiv, passiv

sanses

verb · presens, passiv

sanses

verb · preteritum

sansa / sanset

verb · perfektum partisipp

sansa / sanset

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

sansa / sanset

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

sansa / sanset

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

sansa / sansete / sansede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

sansa / sansete / sansede

verb · adjektiv, presens partisipp

sansende

verb · imperativ

sans

Oppdatert 2026-10-13.