Ordliste > s > saumfare
saumfare
Verb i grunnform.
Jeg må saumfare hele teksten for å finne feilen.
Jeg må saumfare etter nøklene mine.
Verb
Grunnform: saumfare
- saumfarer (presens)
- saumfarte (preteritum)
- har saumfart (perfektum)
- saumfare (infinitiv)
- Å saumfare betyr å se eller lete grundig etter noe, ofte delvis i en nøye eller metodisk måte. Det kan innebære å søke etter noe som er vanskelig å finne, eller å gjennomføre en grundig undersøkelse av en situasjon eller et problem.
Jeg må saumfare hele teksten for å finne feilen.
Hun saumfarer gjennom dokumentene for å finne informasjonen.
Vi saumfarte hele nettet for å finne svaret.
De har saumfart hele databasen for å finne løsningen.
Jeg må saumfare etter nøklene mine.
Hun saumfarer etter en ny jobb.
Vi saumfarte etter en leilighet i sentrum.
De har saumfart etter en løsning på problemet.
