seg

Denne ordformen har flere mulige opphav: seg og sige. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av seg

1. pronomen

   Refleksivt pronomen i tredje person entall og flertall, brukt som objekt til et verb når handlingen eller virkningen gjelder personen eller personene verbet viser til.

   • Hun kjøpte seg en ny sykkel.

2. pronomen

   Refleksivt pronomen i tredje person entall og flertall, brukt i preposisjonsuttrykk om personen eller personene som verbet viser til.

   • Etter turen betalte de hver for seg.

Bøyning av seg

akkusativ

seg

seg er en bøyningsform av sige.

Betydninger av sige

1. verb · preteritum

   Renne eller lekke langsomt.

   • Det siger vann gjennom en sprekk i kjellermuren.

2. verb · preteritum

   Sakte og gradvis begynne å merkes eller gjøre seg gjeldende.

   • Trettheten seig på henne etter den lange gåturen.

3. verb · preteritum

   Gli eller miste festet og bevege seg nedover.

   • Strømpene siger ned langs leggene.

4. verb · preteritum

   Bli lavere eller synke sammen.

   • Etter flere år har grunnmuren seget på den ene siden.

5. verb · preteritum

   Bevege seg langsomt, ofte jevnt og gradvis.

   • Folk siger inn dørene mens foredraget allerede er i gang.

Bøyning av sige

verb · infinitiv

sige

verb · presens

siger

verb · infinitiv, passiv

siges

verb · presens, passiv

siges

verb · preteritum

seg / seig

verb · perfektum partisipp

seget

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

seget

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

seget / segen

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

segne

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

segne

verb · adjektiv, presens partisipp

sigende

verb · imperativ

sig

Oppdatert 2026-10-13.