segn
Denne ordformen har flere mulige opphav: segn og segne. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av segn
substantiv
En kort fortelling som er overlevert muntlig og framstilles som sann, i motsetning til et eventyr.
- Bestemoren fortalte et gammelt segn om en skjult skatt.
Bøyning av segn
segn er en bøyningsform av segne.
Betydninger av segne
verb · imperativ
Sige sammen eller falle, ofte fordi man er svært sliten.
- Hun segnet om av utmattelse etter den lange turen.
Bøyning av segne
- verb · infinitiv
- segne
- verb · presens
- segner
- verb · infinitiv, passiv
- segnes
- verb · presens, passiv
- segnes
- verb · preteritum
- segna / segnet
- verb · perfektum partisipp
- segna / segnet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- segna / segnet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- segna / segnet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- segna / segnete / segnede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- segna / segnete / segnede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- segnende
- verb · imperativ
- segn
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «segn». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.