seide
Betydning og eksempler
verb
I norrøn sammenheng: drive med seid, det vil si trolldom.
- Han seidet ulykke mot noen.
substantiv
I samisk religion: en hellig stein eller en annen naturformasjon.
- Familien la fram et offer ved seiden.
substantiv
Et sted der det står eller har stått en seide.
- De besøkte stedet der seiden hadde stått.
Bøyning av seide
- verb · infinitiv
- seide
- verb · presens
- seider
- verb · infinitiv, passiv
- seides
- verb · presens, passiv
- seides
- verb · preteritum
- seida / seidet
- verb · perfektum partisipp
- seida / seidet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- seida / seidet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- seida / seidet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- seida / seidete / seidede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- seida / seidete / seidede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- seidende
- verb · imperativ
- seid
- entall, ubestemt
- seide
- entall, bestemt
- seiden
- flertall, ubestemt
- seider
- flertall, bestemt
- seidene
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «seide». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.