seil

seil er en bøyningsform av seile.

Betydning og eksempler

1. verb · imperativ

   Bevege seg ved hjelp av seil og vind, eller reise eller frakte med et seilskip eller annet fartøy.

   • Seilbåten seilte langs kysten i medvind.

2. verb · imperativ

   Gå regelmessig i rute på sjøen.

   • Båten seiler regelmessig mellom havnene.

3. verb · imperativ

   Flyte eller drive av gårde med vind og strøm.

   • En grein seilte nedover elva etter regnskyllet.

4. verb · imperativ

   Bevege seg glidende gjennom lufta, ved å flyte på vingene eller sveve.

   • Ørnen seilte høyt over åkeren.

5. verb · imperativ

   Gli eller skli bortover en overflate.

   • Hun mistet fotfestet og seilte bortover isen.

6. verb · imperativ

   Gå langsomt og verdig.

   • Fruen seilte langsomt og verdig inn i rommet.

7. verb · imperativ

   Falle, kantre eller sjangle.

   • Han skled på matten og seilte over ende.

8. verb · imperativ

   Bevege seg lett og uanstrengt fra én ting til en annen, konkret eller i overført betydning.

   • Han seilte fra den ene oppgaven til den neste uten å nøle.

Bøyning av seile

verb · infinitiv

seile

verb · presens

seiler

verb · infinitiv, passiv

seiles

verb · presens, passiv

seiles

verb · preteritum

seilte

verb · perfektum partisipp

seilt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

seilt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

seilt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

seilte

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

seilte

verb · adjektiv, presens partisipp

seilende

verb · imperativ

seil

Oppdatert 2026-10-13.