selv
Betydning og eksempler
substantiv
En persons egen personlighet eller indre jeg.
- Hun prøvde å finne sitt eget selv etter en vanskelig tid.
determinativ
Brukt sammen med et pronomen for å understreke at det er nettopp personen eller personene pronomenet viser til.
- Jeg laget middagen selv, uten hjelp fra noen andre.
determinativ
Brukt foran et substantiv for å understreke at det er nettopp den virkelige eller egentlige tingen eller personen som menes.
- Selve huset var gammelt, men hagen var nyanlagt.
determinativ
På egen hånd, uten hjelp eller påvirkning utenfra.
- Barna bygde hytta selv.
determinativ
I egen person; brukt for å understreke at personen eller tingen selv er til stede eller deltar.
- Læreren selv kom innom møtet.
determinativ
Til og med; brukt for å trekke fram noen eller noe overraskende eller ytterliggående i en sammenheng.
- Selv den stille eleven rakte opp hånden.
Bøyning av selv
- entall, ubestemt
- selv
- entall, bestemt
- selvet
- flertall, ubestemt
- selv
- flertall, bestemt
- selva / selvene
- hankjønn, ubestemt, entall
- selv
- hunkjønn, ubestemt, entall
- selv
- intetkjønn, ubestemt, entall
- selv
- bestemt, entall
- selve
- flertall
- selv
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «selv». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.