Selvbegrensning er evnen til å kontrollere sine egne handlinger og følelser, og å kunne holde seg til sine mål og prinsipper, selv når det er vanskelig eller ubehagelig.

Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun har en god selvbegrensning.
Substantiv
Grunnform: selvbegrensning
Hun har en god selvbegrensning.
Selvbegrensningen hennes er imponerende.
De har flere selvbegrensninger.
Selvbegrensningene deres er nødvendige.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «selvbegrensning». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.
















