Selvbeundring er en følelse av å være fornøyd med seg selv og sine egne evner. Det innebærer å ha en positiv holdning til seg selv og å være stolt av sine egne prestasjoner.

Substantiv i ubestemt form, flertall.
Mange mennesker mangler selvbeundringer.
Substantiv
Grunnform: selvbeundring
Hun har en stor selvbeundring.
Selvbeundringen hennes er imponerende.
Mange mennesker mangler selvbeundringer.
Selvbeundringene deres er veldig sterke.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «selvbeundringer». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.

















