Selvhevne er evnen til å tro på seg selv og sine egne evner, og å være i stand til å håndtere utfordringer og vanskeligheter.

Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun har stor selvhevne.
Substantiv
Grunnform: selvevne
Hun har stor selvhevne.
Selvhevnet hennes er imponerende.
De har utviklet sterke selvhevner.
Selvhevnene deres er bemerkelsesverdige.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «selvevne». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.















