Ordliste > s > selvfølgelighet
selvfølgelighet
Substantiv i ubestemt form, entall.
Det er en selvfølgelighet at vi må spise for å overleve.
Det er en selvfølgelighet at vi må jobbe hardt for å lykkes.
Substantiv
Grunnform: selvfølgelighet
- selvfølgelighet (ubestemt entall)
- selvfølgeligheten (bestemt entall)
- selvfølgeligheter (ubestemt flertall)
- selvfølgelighetene (bestemt flertall)
- Selvfølgelighet refererer til noe som er så åpenbart eller naturlig at det ikke krever ytterligere forklaring eller bevis. Det kan være en situasjon, et faktum eller en omstendighet som er så innlysende at det ikke trenger noen ytterligere begrunnelse eller argumentasjon.
Selvfølgelighetene i denne situasjonen er at vi må være forsiktige.
Selvfølgeligheten i denne situasjonen er at vi må være forsiktige.
Det finnes mange selvfølgeligheter i livet som vi ikke tenker over.
Det er en selvfølgelighet at vi må spise for å overleve.
Selvfølgelighetene i denne situasjonen er åpenbare.
Selvfølgeligheten i denne situasjonen er åpenbar.
Det finnes mange selvfølgeligheter i livet.
Det er en selvfølgelighet at vi må jobbe hardt for å lykkes.
