Selvgjørenhet er evnen til å gjøre ting på egen hånd, uten å være avhengig av andre. Det innebærer å ha en god selvbevissthet og å være i stand til å løse problemer og utføre oppgaver uten å måtte søke hjelp fra andre.

Substantiv i bestemt form, entall.
Selvgjørenheten hennes var imponerende.
Substantiv
Grunnform: selvgjørenhet
Hun utviklet en sterk selvgjørenhet etter å ha flyttet hjemmefra.
Selvgjørenheten hennes var imponerende.
De hadde flere selvgjørenheter som de ønsket å utvikle.
Selvgjørenhetene deres var godt utviklet.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «selvgjørenheten». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.

















