Ordliste > s > selvhøytidelighet
selvhøytidelighetene
Substantiv i bestemt form, flertall.
Selvhøytidelighetene deres er godt kjente.
Selvhøytidelighetene hans var godt synlige under møtet.
Substantiv
Grunnform: selvhøytidelighet
- selvhøytidelighet (ubestemt entall)
- selvhøytideligheten (bestemt entall)
- selvhøytideligheter (ubestemt flertall)
- selvhøytidelighetene (bestemt flertall)
- Selvhøytidelighet refererer til tilstanden eller egenskapen av å være selvhøytidelig, ofte preget av overdrevent alvor og mangel på humor. Dette kan manifestere seg på ulike måter, som for eksempel å være for opptatt av seg selv eller å mangle evnen til å le av seg selv.
Hun utstråler en selvøydelighet som kan være vanskelig å holde ut.
Selvhøytideligheten hennes er overveldende.
Selvhøytideligheter kan være vanskelige å håndtere.
Selvhøytidelighetene deres er godt kjente.
Selvhøytidelighetene hans var godt synlige under møtet.
Selvhøytideligheten hennes var overveldende.
Mange mennesker har en tendens til å utvikle selvøydeligheter.
Selvhøytidelighet er en dårlig egenskap.
