selvhjulpen
Betydning og eksempler
adjektiv
Som greier seg uten hjelp fra andre.
- Etter øvelsene kunne barnet kle på seg selv og var blitt mer selvhjulpent.
adjektiv
Som er selvberget og kan dekke egne behov, for eksempel ved å produsere det som trengs eller forsørge seg selv.
- Staten arbeidet for å bli selvhjulpen og produsere nok mat til befolkningen.
Bøyning av selvhjulpen
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- selvhjulpen
- positiv, flertall
- selvhjulpne
- positiv, bestemt, entall
- selvhjulpne
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- selvhjulpent
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «selvhjulpen». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.